torsdag 19. april 2012

Høringsinnspill - Nye fiskeforskrifter i Øyeren

De baktalte har sendt innspill til fylkesmannens høring med bakgrunn i at det fra dette hold forfektes argumentasjon rundt utfisking av stor gjedde i vassdraget. Brevet er i sin helhet gjengitt under:


Henviser til høring om Forskrift for fisket i Øyeren med innfallende elver i Akershus og Østfold, saks- og dokumentnummer 2010/25158-12 M-NA.


Jeg mener at fylkesmannens begrunnelse for å avvise et maksmål på gjedde ikke lar seg forsvare ut fra etablerte forvaltningsmål for vassdraget, eller bredere forvaltningsmessige betraktninger hvor også fisketurisme inngår som en del av vurderingsgrunnlaget. Uansett om en nå velger å innføre det foreslåtte tiltaket eller ikke er det av vår oppfatning at fylkesmannen må skaffe seg et bedre faglig fundament for sin fiskeforvaltning, og i fremtiden avstå fra å fremheve høstingsbasert argumentasjon uten at fiskestammenes kommersielle verdi er vurdert ut fra de faktiske alternativer som foreligger for forvaltningen.

I høringsbrevet tilkjennegir fylkesmannen følgende synspunkt vedrørende innsendt forslag om å innføre maksmål for fangst av gjedde på 80cm for å øke attraktiviteten på gjeddefisket:

“Det foreslås ikke å innføre maksmål for gjedde. Det er fremkommet klare fiskefaglige råd om heller å øke uttaket av stor gjedde i Øyeren for å redusere kannibalisme og oppnå en større andel av yngre mellomgjedder i god vekst som aktivt kan beite på karpefisk og dermed øke produksjonen av matfisk. Innholdet av miljøgifter er også mindre i yngre mellomgjedde”

Gjennom forespørsel på e-post har undertegnede fått tilgang på dokumentasjonsgrunnlaget som ligger bak konklusjonen og som representerer de fiskefaglige rådene det her refereres til. I dette grunnlaget er det en rapport som er spesielt relevant: “Beskatning og prinsipper for forvaltning av fisk i Øyeren” av Åge Brabrand fra 2003. Her kan en lese følgende:

“I Øyeren anbefales det at antall stor og gammel fisk i bestandene av fiskespisende fisk beskattes forholdsvis hardt. Det betyr at etter kjønnsmodning tillates hard beskatning. Følgende oppnås:
  • En større andel av bestanden vil bestå av yngre fisk i god vekst
  • Kannibalismen reduseres og rekrutteringen vil øke
  • Økt tetthet av fiskespisere gir mulighet for økt beskatning
  • Økt tetthet av yngre fiskespisere fører til høyere predasjon på krøkle og yngre stadier av karpefisk som fórfisk. En større andel karpefisk utnyttes derved som fórfisk
  • Siden kvikksølvinnholdet øker med alder og størrelse, vil økt andel yngre individer bety lavere kvikksølvinnhold”

og

“Kommersielt fiske vil erfaringsmessig bli rettet mot gjedde, gjørs, abbor, lake, asp, sik”

Fylkesmannen har ikke definert begrepet matfisk i sin konklusjon, men jeg antar at det da er snakk om artene som Brabrand definerer som de kommersielt interessante fiskeartene. Resonnementet for et høstningsfiske er dermed fundert i ønske om størst tilgjengelige bestander av disse artene i en tilstand som gjør dem attraktive som matressurs. Dette betyr da aktive tiltak for å øke antallet fisk med høstningspotensiale på bekostning av de andre, ikke- kommersielt utnyttbare fiskeressursene. Et aktivt uttak rettet mot store predatorer er identifisert som virkemiddel for å fremme dette.

I rapportens innledning slås det fast at rammen rundt forvaltningen av fiskebestandene i Øyeren vil måtte basere seg på i) definerte mål ii) bestandsstatus og iii) tiltak og virkemidler. En må altså ha definerte mål for forvaltningen for å kunne identifisere de tiltakene som er hensiktsmessige for å understøtte dette målet.

Forvaltning og beskatning er i Brabrands rapport omtalt som to sider av samme sak. Det er ikke diskutert andre forvaltningsmål for fiskestammene i Øyeren enn høstningsbeskatning.

Det faktiske forvaltningsmålet for Øyerens fiskeressurser fremover er stadfestet i ny forvaltningsplan for Nordre Øyeren naturreservat og Sørumsneset naturreservat (s 56):

“Sikre best mulig forhold for fisk i vannforekomstene i Nordre Øyeren slik at en opprettholder biologisk produksjon, levedyktige bestander av fokusarter, høy biodiversitet og romlig mangfold av habitater”

Tiltaket som er identifisert for fiskereglene for å understøtte dette målet er:

Innføre fiskeregler som ivaretar funksjonen til sentrale gyte- og oppvekstområder med en økologirettet beskatning av fiskesamfunnene.

Hva som legges i begrepet “økologirettet beskatning” er vanskelig å fastslå da begrepet ikke er definert. Det er heller ikke en betegnelse som er viden brukt eller definert andre steder. I dagligtale benyttes adjektivet «økologisk» ofte som omskrivning for «miljøvennlig» eller «bærekraftig», og det er da mulig at det som er ment med begrepet i forvaltningsplanen er “ bærekraftig beskatning”. Gitt denne tolkningen blir det da også en kobling mellom fokusområdet i forvaltningsmålet “levedyktige bestander av fokusarter” og det identifiserte tiltaket for fiskereglene.

Det som imidlertid står klart er at det ikke finnes noe i det nye forvaltningmålet som kan brukes som grunnlag for argumentet om at en aktivt skal manipulere fiskestammene i Øyeren med henblikk på å “øke produksjonen av matfisk”. At fylkesmannen da bruker dette som argumentasjon i sin høring er dermed noe merkelig. At argumentasjonen er begrunnet med utgangspunkt i en ni år gammel rapport, som utelukkende diskuterer slike høstningsperspektiver gjør det hele bare merkeligere. Det er et faktum at det ikke er satt opp et forvaltningsmål for Øyeren som rettferdiggjør en slik argumentasjon.

I “Handlingsplan for innlandsfiske” fra Landbruks og matdepartementet (2007) drøftes ulike strategier for forvaltningen av fiskeressursene som kan bidra til å skape næringsutvikling, arbeidsplasser og inntektsmuligheter i distriktene. Her identifiseres tre ulike verdikjeder som illustrert i figuren under:


I rapporten gjennomgås de ulike verdikjedene grundig og en peker på de ulike forutsetningene for forvaltning av fiskeressursene som danner grunnlag for vellykket utvikling av næringsvirksomhet innenfor hver av dem.

Innen yrkesfiske påpekes det at sik, ørret, røye og laks er de artene som har størst kommersielt potensiale. Det hevdes også at det i innvandrermiljøer er økt etterspørsel etter hvitfisk, og at sik er viktigste art for dette markedet. Av de aktuelle matfiskressursene i Øyeren: gjedde, gjørs, abbor, lake, asp, sik, er det altså siken som anses å være aktuell ressurs. Smågjedde med lavt kvikksølvinnhold kan selvsagt konsumeres, men ikke noe sted i rapporten er gjedde nevnt som en kommersielt interessant art for næringsfiske.

Sikstammen i Øyeren er allerede meget stor, holder høy kvalitet, og beskatningen kan med fordel økes betydelig (Brabrand 2001). Med mindre fylkesmannen sitter på annen informasjon om markedet for hvitfisk enn landbruksmyndighetene, underbygger dette betenklighetene rundt ønsket om en aktiv forvaltning gjennom desimering av storgjeddebestanden for å få mer matfisk.

Gjedde er imidlertid spesielt nevnt i rapporten som en stor potensiell og lite utnyttet ressurs innenfor fisketurisme:

“Gjeddefiske er svært attraktivt i mange europeiske land. For å lykkes med
fisketurisme bør fiskereglene endres slik at andelen stor fisk økes. I dag slår vi i hjel omtrent
alle storgjedder, noe som er svært ødeleggende for fisketurismen.”

Det presiseres at den viktigste utfordringen for fisketurisme etter gjedde er:

“Feil bestandsforvaltning, som ikke er tilpasset fisketurismens behov for stor fisk av god
kvalitet, er en av de viktigste flaskehalsene på ressurssiden. Norge har en høstingstradisjon
der de aller fleste fiskerne avliver stor fisk. Gjenutsetting som kan bedre på dette samt
fiskeregler om størrelsesbegrensning, er lite utbredt. Samtidig er det viktig å ikke overbeskatte
stor fisk.”

Fiskeregler som skal understøtte en målsetning om forvaltning av fiskeressursene for fisketurisme må altså bidra til å begrense uttaket av stor fisk, og en av de kommersielt mest interessante artene i denne sammenhengen er gjedde.

Øyeren er viden kjent for sin store bestand av stor gjedde. Gjeldende norgesrekord for sportsfiskefanget gjedde holdes av Petter Støttum og ble fanget så sent som i fjor høst i Øyeren. Også flere tidligere sportsfiskerekorder har vært fanget her. En av de mest kjente forfatterene innen moderne gjeddefiske, Fred Buller ,skriver i sin bok - “More Mammut Pike” om Øyeren:

“Oyeren lake in Akershus County must be an exciting lake to fish”

En av dagens største nisjeprodusenter av fiskeutstyr, danske Savage Gear (Svendsen Sport) benytter aktivt Øyeren som arena for å promotere sine produkter. De har blant annet produsert fiskefilmene : Viking Expeditions og Big Pike on Big Waters, hvor fisket for en stor del foregår i Øyeren.

Næringsutviklingstiltak med basis i fiskeressursene i Øyeren har så langt vært meget begrensede. Det er ikke nødvendigvis slik at dette potensialet må eller skal utnyttes, men hvis en velger å innta en aktiv forvaltningspolitikk, er det hverfall ingen tvil om at også fisketurismen må vurderes som strategi for forvaltningen. Gitt gjeddens posisjon som den kommersielt absolutt mest attraktive arten i vassdraget for dette formålet, må da de tiltakene som iverksettes være klart fundert i et mål om bevaring av storgjeddebestanden. Det vil her dreie seg om tiltak i fiskeregler som:
  • Maksmål på gjedde
  • Regler for fang og slipp
  • Forbud mot sjølmeitere og garn med stor maskevidde

Det forventes at fylkesmannen i fremtiden ikke forfekter argumentasjon som ikke er koblet mot de faktiske etablerte forvaltningsmål, eller i reelle økonomiske betraktninger rundt kommersiell utnyttelse av fiskeressursene. Hvis Øyeren skal aktivt forvaltes, er innføringen av fiskeregler som fremmer den sportslige verdien av gjeddebestanden i Øyeren mest nærliggende. Dette vil da ikke bare kunne understøtte næringsvirksomhet rundt fisketurisme, men også være til stor glede for de mange nasjonale og internasjonale fritidsfiskerene som hvert år benytter dette området til rekreasjon og sportslig forlystelse.

tirsdag 17. april 2012

Velkommen

Velkommen pretri brødre og andre som interesserer seg for ferskvannsulven; Esox Lucius. Dette ultimate rovdyr som med sin brutalitet og sitt uforutsigbare lynne aldri slutter å overraske og forundre oss i vårt møte med den.

Mange mindre flatterende betegnelser har blitt brukt om dette dyret opp gjennom årene, og dessverre bærer den blant allmuen fortsatt alt for ofte betegnelser som "monster" og "ufisk". Desverre har disse holdningene også gitt seg praktiske utslag gjennom en begredelig politikk for forvaltning av arten i Norge.

Da Trygve Berntsen skrev "Den baktalte gjedden" hadde han, i motsetning til veldig mange andre i sin samtid, en tanke om forvaltning av en predator som fortjente sin rett til å blomstre. I boken beskriver Berntsen hvordan han og den eminente sportsfisker Julius Ytterborg reflekterte over mange sportsfiskeres manglende forståelse for gjeddens biologi og rett til eksistens, og mente at gjedden trengte et vern og en forvaltning på lik linje med blant annet ørret og laks.

På bakgrunn av dette fremstår Trygve Berntsen og hans likemenn som en frontfigurer hvis mål var å heve gjedden og gjeddefiskeriet opp på et etisk og sportslig høyt nivå. Trygve Berntsen bygde selve grunnmuren og la bærebjelkene for gjeddefiske som sport i norsk sammenheng.

De norske sportsfiskemiljøene har lenge savnet et talerør etter bortgangen til de gamle storheter. Foreningen «De baktalte» tar nå opp arven og setter seg som mål å representere en intelektuell motvekt mot den ufordelaktige stilling gjedden har blitt, og fortsatt ofte blir satt i.

De baktalte har som formål bidra til folkeopplysning rundt temaene fangst og sportslig utnyttelse av gjedde og arbeide aktivt for en mer fornuftig forvaltning av arten. Vårt håp er at vi gjennom vårt engasjement kan skape foreståelse og entusiasme for Esox Lucius, og at dens verdi som klilde til sport og rekreasjon vil bli åpenbar og verdsatt av alle som har befatning med den i det nye årtusen.

"De Baktalte"